Idag har vi hatt 17.maifeiring på jobb. Det va veldig koselig altså. Over all forventning faktisk. Kaker, pølser, is og saft. Blide barn med grønske på knærne. Da huska æ plutselig korr stas det va med 17.mai når æ va liten.
På onsdag va æ en tur hos Martine. Det va hyggelig. Vi drakk mozell - og lot som om det va champagne. Martine klage litt over at livet hennes ikkje e glamorøst nok. Æ kan ikkje skryte på mæ særlig mye glamour sjøl heller, men æ trur ikkje det plage mæ like mye. Men det va no uansett trivelig med den mozellen. Etterpå skulle æ sykle hjem, og ble meget fornøyd med både mæ sjøl og oppfinnelsen bysykkel når æ merka at æ lå rett bak bussen helt fra Solli Plass til Bislett. Der skulle det imidlertid vise sæ at æ blei litt for høy på pæra. Bussen stoppa ved holdeplassen, og i stedet for å kaste bort tida på å vente bak den ga æ full gass mot fortauet. Den fortauskanten undervurderte æ visst litt, for folkan som kom av bussen fikk se mæ velte i ordentlig slow motion. Æ slo mæ ordentlig på det blåmerket æ fikk på leggen i helga. Så no e leggen stadig like hoven og fargerik som den va på søndag.
Og i dag klorte æ armen min på en sykkeldel æ ikkje kan navnet på. Kanskje æ rett og slett bør ha rustning når æ sykle.
I morra e det duket for lørdagsfres! Æ bør kanskje ha på rustning da også, når æ tenke mæ om...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
HAHA! Tryna du på sykkelen? Unnskyld at jeg ler, men det hørtes veldig komisk ut.. Du må nok begynne å ha rustning, eller hvertfall leggbeskyttere.
Legg inn en kommentar