torsdag 19. november 2009

Virkelighetsflukt

For tida e æ veldig oppslukt av Harry Potter and the Deathly Hallows. Så oppslukt at æ for noen dager siden måtte ta en lengre pause, som varte helt til i går. Grunnen til pausen va at æ våkna i 4-tida natt til fredag, av at æ satt i senga og sa "Å SHIT" mens æ glodde inn i klesskapet. Æ så nemlig You-Know-Who i ei av hyllene. (Kan ikkje si det ordentlige navnet hannes vettu, for det e en jinx på navnet, så han spore mæ hvis æ sir det høyt!!) Etter noen sekunder så æ at det ikkje va You-Know-Who æ glodde på, det va rett og slett en stabel med sammenlagte dynetrekk. Takk og pris!

Idag hørte æ hele det nye albumet til Miley Cyrus mens æ kledde på mæ og laga frokost. Det va ca så lenge/kort det varte: åtte låter, som ga mæ en følelse æ trur kan ligne på svineinfluensa. Sjangermessig svingte det fra Faith Hill til Avril Lavigne. Miley Cyrus har èn ting til felles med sæ sjøl: Ho e syngedame.

tirsdag 3. november 2009

Til Oprah/Julenissen

Æ snubla over Oprah på TV3 idag mens TV2 hadde reklamepause. Oprah e jo veldig raus. Sånn fremstår ho i allefall. De som e publikum får ofte masse greier. Idag va det en unge som fikk gitaren til Taylor Swift.
Her e ei liste over ka æ gjerne ville fått hvis æ hadde vært publikum i Oprah/ønskeliste til julenissen:
- Ipod
- Skrivebord
- Fryser
- Kinobilletter i massevis
- Ekstern harddisk
- Ny jobb
- Piano
- En leilighet kanskje?
- Nedbetaling av studielån
- Betaling av alle regninger
- En godstol
- Klær
- Sko
- Masse mer...
- Ikkje så nøye med gitaren til Taylor Swift

søndag 1. november 2009

I natt drømte æ...

... om kyr og Jonas Gahr Støre. Kjempedigre kyr dreiv og kom inn i et rom æ va i, og det va utrolig ubehagelig. Etterpå dro æ til en svømmehall og der va det noen æ kjenne (som æ ikkje huske kem va), og vi satt på kanten og fortalte grisevitsa om Jonas Gahr Støre, og så merka æ at han satt ved siden av oss og hørte alt vi sa. Men vi bare fortsatte, og han rista på hodet og gikk i badsstua. Æ drømte også at æ drakk pils til 90 kr halvliteren. Og at Martine aldri klarte å huske hvilken etasje vi bor i, så ho dreiv og gikk feil hele tida. Ho gikk inn til naboan i tide og utide, enda alle etasjan så helt forskjellige ut, og den vi bor i burde derfor være lett gjenkjennelig. I virkeligheten e alle etasjan stortsett like, med unntak av noen ulike døre.