Tiden går - magen består

Innledningsvis: Her e noen bilda fra Tromsø, siden æ tross alt va der nettopp.

Inne i bilen sitter Lise. Det hvite på taket e ikkje bare gjenskinn, det e nordnorsk frost av ypperste kvalitet.







Snø på fjelltoppen der borte. Friskt og godt.


Æ hadde det alldeles upåklagelig i nord, det må æ virkelig understreke.



Idag har æ vært på Friskis & Svettis, på en time i sal med et kvinnfolk som sklei glatt og lett inn i rollen som "skrikete, masete og overivrig treningsinstruktør". "Ikke mist magen nå!!" skreik ho, sikkert en million ganga - med sånn kosestemme.. Sånn "goiddi goiddi"-opplegg. Æ tenkte bare at her e det virkelig ingen fare for at magen mistes. Den henger godt på toppen av joggebuksa. Godsnakking e smør på flesk.

Ellers har æ sett x-factor, og måtte ta frem pinlighetsputa ved blant annet følgende anledninger:
-Reaching Horizons.
-Alejandro Fuentes. Huffff..!!
-Når Peter Peters sa til ho der Elin at ho ikkje gikk videre. Ho klarte ikkje snakke etterpå. Det va ikkje behagelig å se på.
-Når han der i den der Harstad-gruppa (No name ettelleranna) nok en gang kasta sæ avgårde på en høy tone uten å treffe den denne gangen heller.

I tillegg har æ kjøpt sko idag. Æ hadde ikkje råd til de. Men æ kjøpte de. Jaja... !